Titan Grad 1, Grad 2, Grad 3 og Grad 4 tilhører gruppen "kommersielt rent titan" (Commercially Pure Titanium, CP-Ti).
På mikrostrukturnivå består alle disse materialene av alfa-fase titan.
Alfa-fasen er en krystallstruktur i titan (hexagonal close-packed, HPC), som er stabil ved lavere temperaturer. Alfa-fasen gir materialet fordeler som korrosjonsbestandighet, seighet og formbarhet, men materialet har lavere styrke enn enkelte titanlegeringer som inneholder flere faser.
Forskjellen mellom gradene ligger hovedsakelig i innholdet av interstitielle elementer; små atomer som plasserer seg i mellomrommene i titanmaterialets krystallstruktur.
I tillegg påvirker jern (Fe) materialets egenskaper. Blant disse elementene er oksygen den viktigste styrkefaktoren.
Når innholdet av interstitielle elementer øker, øker også styrken til titan - samtidig som formbarheten (duktilitet) reduseres.
.png)
Ultimate Tensile Strength (UTS) angir maksimal strekkfasthet før brudd og måles i megapascal (MPa).
Vekt-% beskriver hvor stor andel av et grunnstoff som finnes i legeringen.
For eksempel betyr 0,18 vekt-% oksygen at legeringen inneholder 0,18 gram oksygen per 100 gram titan.
Titan Grad 1 inneholder minst mengde interstitielle elementer. Resultatet er lavest styrke, men høyest seighet og formbarhet.
Typiske verdier er rundt 240 MPa UTS og 24 % bruddforlengelse.
Titan Grad 4 ligger i motsatt ende av skalaen. Med høyere innhold av blant annet oksygen og jern oppnår materialet høyere styrke - opptil 550 MPa UTS, men med redusert seighet og formbarhet.
Dette forklarer en grunnleggende sammenheng i kommersielt rent titan:
Mer interstitielle elementer gir høyere styrke, men lavere formbarhet.
Styrken øker derfor systematisk med gradnummeret:
Vil du lese mer om titan? Her kan du lese om sveising av titan.

Kilder: NeoNickel, ASM International, Matmatch, AZoM