Det er derfor riktig å si at stål er en del av den sirkulære økonomien. Når stål blir smeltet om, kan det bli noe helt annet – i en helt ny form, og med en helt ny funksjon.
Stål er et av verdens viktigste byggematerialer, og det kommer til å være et helt sentralt materialvalg også i fremtiden. Stål har egenskaper som vanskelig kan erstattes av andre materialer. Det kan både resirkuleres 100 prosent og produseres med fornybar energi, noe som gjør det til et mer bærekraftig materialalternativ.
Mellom 70 og 80 prosent av alt stål som noen gang er produsert, er faktisk i bruk enda. En viktig grunn til det er en godt fungerende internasjonal handel med skrapstål, og at skrapbaserte stålverk benytter seg av skrap til å produsere helt nytt stål.
I hele verden blir rundt 630 millioner tonn stål resirkulert hvert år (Bureau of International Recycling). En del av dette er også stål som kommer fra Nordic Steel. I 2023 sendte vi over 500 tonn stål til resirkulering, helt nøyaktig var det 539.634 kilo stål. Dette er stål som er avkapp av plater og bjelker som er til overs.
– Vi har en veldig høy resirkuleringsgrad hos oss og over 90 prosent av alt avfall blir resirkulert hvert år. Men absolutt alt stålavfall blir sendt til resirkulering for å bli til nytt stål, forteller kommunikasjons- og bærekraftsansvarlig Kjersti Sandvik Bernt i Nordic Steel.
.jpeg)
Gjenvinning av stål og aluminium krever kun henholdsvis 30 prosent og 5 prosent av energien som brukes til å produsere nytt metall. Verdens beholdning av råstoffer til produksjon av metaller er begrenset, derfor er det viktig å bruke ressursene på nytt.
Det er også svært viktig at stålavfall blir brukt i produksjon av nytt stål. Stål som er produsert med stålskrap er et mye bedre alternativ for miljøet, fordi det har et betydelig lavere klimautslipp.
I forbindelse med produksjon av nytt stål blir CO2-utslippene redusert med 58 prosent, dersom stålskrap brukes i stedet for ny malm. Det reduserer også luftforurensingen med 86 prosent, vannforbruket med 40 prosent og vannforurensing med 76 prosent (Advocating Recycling in Europe (EuRIC)).
Gjenvinning av ett tonn stål sparer 1,4 tonn jernmalm, 0,8 tonn kull, 0,3 tonn kalk og tilsetningsstoffer, og 1,67 tonn CO2 (EuRIC).
Stål blir i hovedsak produsert på to forskjellige måter i dag. Det er enten med masovn og oksygenkonverter (Blast Furnace/BF og Basic Oxygen Furnace/BOF) eller elektrisk lysbueovn (Electric Arc Furnace/EAF). Masovnen bruker i hovedsak malm, kalk, kull og litt skrap. Lysbueovnen bruker i hovedsak skrap og elektrisitet.
Hvis vi ser på hele verden blir omtrent 70 prosent av alt stål produsert på den tradisjonelle måten, som er med malm. De siste 30 prosentene er med skrapbasert produksjon. I Europa er tallene litt jevnere, med 52 prosent malmbasert og 48 prosent skrapbasert (Eurofer).
I stålproduksjon trengs det mye varme for å smelte stål, produksjonen er derfor svært energikrevende, med høye utslipp av CO2. Stålindustrien står for omtrent 7 prosent av verdens totale klimautslipp (OECD).
Den malmbaserte metoden er den største årsaken til CO2-utslipp fra stålindustrien. Dersom skrapproduksjon økes, får det betydelig positiv påvirkning på det totale energibruket.
Stålindustrien har også redusert energibruken betydelig de siste tiårene. Produksjon av ett tonn stål i dag krever bare 40 prosent av energien som det tok å produsere stål i 1960-årene. Og siden den gang har stålproduksjonen økt nesten med nesten det tidobbelte. Samtidig har også bruk av fornybar energi blitt enda viktigere for stålproduksjon.
Stålindustrien er i en voldsom utvikling og helt fossilfri produksjon av stål nærmer seg. Fra 2026 er det ventet kommersielt tilgjengelig stål fra hydrogenproduksjon. Det har ingen utslipp av CO2, så lenge hydrogenet er laget med grønn kraft. Stadig flere aktører jobber med karbonnøytral stålproduksjon. Mulighetene er nær, og noen av de er her allerede.
I 2023 ble Nordic Steel først i Norge med å tilby verdens mest bærekraftige, rustfrie og syrefaste stål til kundene våre. Stålet Circle Green har 93 prosent lavere klimautslipp enn gjennomsnittet i industrien.
Sirkulær økonomi: I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes igjen. Når de ikke kan brukes igjen, kan materialene gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
Resirkulering: Resirkulering er et generelt begrep som beskriver en prosess der ressurser, råvarer og produkter er i omløp og brukes om igjen i et kretsløp. Resirkulering har flere produktstadier enn gjenvinning.
Gjenvinning: Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning og energiutnyttelse.
(Definisjoner henter fra Miljødirektoratet og Store norske leksikon).
Kilder: Norsk Metallgjenvinning, Norsk Stål, World Steel Association, Stena Recycling, Miljødirektoratet, Bureau of International Recycling, OECD, Advocating Recycling in Europe, Eurofer, Nordic Steel
